Modes of Communication in Stravinsky's Works is available with 20% off until 1 May 2022.
You can view your book via this link: www.routledge.com/9781032111087
Endelig blir det mulig å treffe kjente og ukjent kolleger i pausene på fagkonferanser. Jeg skal på fire konferanser i sommer: Grieg Research School i Bergen 14.-16 juni hvor jeg presenterer: Modes of Communication in Narratives. Deretter går turen til Birmingham: Music Since 1900. 17-20.juni. Mitt paper har tittelen: Stravinsky; three periods but...
11.mars 2022 fyller jeg 70 år og i den forbindelse har Universitetsbiblioteket ved Fakultet for utøvende kunstfag laget en liten utstilling med det meste av mine bøker og artikler, samt noen kompositoriske ungdomssynder.
17. desember 2021 ble min bok: "Modes of Communication in Stravinsky's Works. Sign and Expression" publisert av Routledge forlag i serien Routledge Research in Music Series. Her er en kort presentasjon av boken fra forskning.no:
Introduction
Part I: Sign and expression in communication
1 Prelude
1.1. The point of departure
1.2. Discourses of a musical work
2 The multi-layered triad
2.1 Ogden
2.2 Agawu
2.3 A multi-layered triad
2.4 Literacy
2.5 Bacon
2.6 A complete communication model
3 Stravinsky's background and languages
3.1 St. Petersburg
3.2 Suisse/France
3.3 Religion
3.4 America
4 The Aesthetics
4.1 A grid
4.2 Quotes from Stravinsky
4.3 Comments and critiques of Stravinsky's aesthetics
4.4 Adorno
5 The Logics
5.1 The operational grid
5.2 Some aspects from semiotics and linguistics
5.3 Some statements from Stravinsky
5.4 Bacon's idols
6 The Ethics
6.1 The ethical grid
6.2 The listening process
6.3 The composer in action
7 Postlude
Part II: Modes of Communication in Stravinsky's music
8 Notation
9 Music notation and literacy in music: a historical approach
10 A study of Stravinsky's notation practice: an empirical approach
10.1 Design
10.2 Results
11 Vocabulary, concepts and adjustments: a semiotic approach
12 Musicians' music reading practices: a cognitive approach
12.1 Music reading
12.2 Approaching the music notation
12.3 Elements in Stravinsky's notation practice
13 Stravinsky's recordings and performances: a critical approach
13.1 The composer as performer
13.2 Some case studies
13.3 Reliability and validity
Conclusion
Appendices:
1 Work categories
2 Vocabulary
3 Works in the Serial period
4 Shorted and stretched notes
Igor
Stravinskijs utsagn om musikk bør ikke oppfattes som retningsgivende for
utformingen av hans musikk, hevder musikkprofessor.
Den russiske komponisten Igor Stravinskij (1882 - 1971) etterlot seg en omfattende musikkskatt og en kompleks kunsthistorisk arv.
Gjennom sitt arbeid som komponist, pianist og dirigent er han husket som en av den klassiske musikkhistoriens mest innflytelsesrike kunstnere.
På et noteark finnes notene som instruerer musikeren om hvilken tone som skal spilles, men også en mengde tegn som beskriver hvordan: i hvilket tempo og styrke, blant annet. Summen av noter og tegn kalles notasjon.
- Disse tegnene brukes for å kommunisere det musikalske uttrykket mellom de deltakende: komponisten og utøveren, forteller Per Dahl.
Han er professor i klassisk musikk ved Fakultet for utøvende kunstfag på Universitetet i Stavanger og har gått igjennom Stravinskijs instruksjoner i notene.
Tidligere litteratur om Stravinskij har først og fremst fokusert på hans musikalske verk og liv. Dahl sin tilnærming, som nylig er publisert i boken «Modes of Communication in Stravinsky's Works - Sign and Expression» handler om Stravinskijs skrevne noter og tegn, og om hvordan han på den måten kommuniserte sin musikk til den utøvende musiker.
- Musikkens budskap er avhengig av en lytter for å oppfylle sin funksjon. Vi oppfatter musikk som en performativ praksis basert på lyd, temporære bevegelser og hørselsinntrykk, sier professoren.
Ved å ta inn lytterens hørselsinntrykk i definisjonen av musikk skapes en to-veis-kommunikasjon hvor budskapet i musikken kan betraktes både fra senderen, det vil si komponisten som har skrevet musikken eller musikeren som spiller den, og mottakeren som lytter til musikken.
Ut fra dette har Per Dahl utviklet en kompleks kommunikasjonsmodell.
Som utgangspunkt har han brukt Ogdens tegntrekant som illustrerer forholdet mellom språklige uttrykk, begreper og virkelighet.
Denne modellen viser at det er en tilfeldig forbindelse mellom et tegn og dets uttrykk.
- Noe som er velkjent i musikk er jo at et notetegn kan uttrykkes på mange vis, sier han.
For å gjøre modellen anvendbar på forskningsmaterialet utvides den med mange lag av begreper. De spenner fra det konkrete, altså forutsetninger for musikerens fremføring av et musikkstykke, til det abstrakte og idémessige, det som oppleves og er avhengig av lytteren.
- Det gjør at modellen kan brukes for å analysere både Stravinskijs ideer om musikk slik de presenteres i verbale og litterære utsagn eller bøker, hans praksis for bruk av tegn i notasjonen og hans innspilte fremføringer, forklarer Dahl.
Det forventes at en profesjonell utøvende musiker håndterer notenes indikasjoner for melodi, rytme og harmoni på en tilfredsstillende måte.
- For musikeren er utfordringen på hvilken måte musikken skal uttrykkes. Dette kan komponisten vise gjennom andre tegn og uttrykk enn selve notetegnene, eller komponisten kan overlate til musikeren å velge uttrykksmidler, forteller musikkprofessoren.
Det finnes mange eksempler av uoverensstemmelser mellom Stravinskijs uttalte standpunkter om musikk, komposisjon og fremføring.
Berømte spissformuleringer som «Min oktett for blåsere er et musikalsk objekt», «Musikk kan ikke uttrykke noe annet enn musikk», «Musikeren skal ikke fortolke, men kun gjengi komponistens notasjon» har vært med på å gi inntrykk av en komponist som ville fjerne det subjektive uttrykket i musikken.
Gjennom nærlesing av hans tekster, bøker og partitur argumenterer Per Dahl i sin bok for at Stravinskijs musikk og hans idéer om musikk var to separate paradigmer som forholdt seg til forskjellige kommunikasjonsmåter.
- Å bruke hans språklige eller ideologiske utsagn om musikk som retningsgivende for utformingen av hans musikk vil derfor være feil, sier han.
I sine studier har Per Dahl nøye gjennomgått Stravinskijs publiserte musikkverk. Han har lest og registrert det såkalte notasjonsvokabularet i hvert verk og samlet oppsettet av tegn og symboler - alt det som beskriver hvordan et stykke skal fremføres - i en database.
Dette ble så i neste trinn organisert i fire grupper: artikulasjon, dynamikk, tempo og litterære uttrykk.
Komposisjonene ble også organisert i ni verkskategorier: sceniske verk, kammermusikk, kammer/solo, vokal og piano, vokal og ensemble, vokal a cappella, orkester, piano solo og pianotranskripsjoner.
- Resultatene viser at Stravinskij ikke følger opp sitt ønske om en selvforklarende notasjon. Hans notasjon er svært tilpasset den verkskategori han skriver for, sier Dahl.
Stravinskij brukte forskjellige måter å kommunisere på. En dypere forståelse av hans notasjonspraksis viser til dels stor avstand til hans uttalelser om fremføringspraksis og utfordrer den tradisjonelle inndelingen av Stravinskijs verk i tre perioder; Russisk, Neoklassisistisk og Seriell komposisjonsstil.
En sammenligning med hans grammofoninnspillinger og hans arbeid i innspillingsstudio viser at Stravinskij i bunn og grunn var en ekspressiv musiker som betraktet notasjonen som et utgangspunkt og ikke som en absolutt beskrivelse av komponistens idéer om musikken.